retningsviser
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
pil, stake, retningslys e.l som angir (kjøre- eller veiretning
SITATER
-
overførtmed sin helstøpte karakter er [kong Haakon] blitt en retningsviser i vårt politiske liv(Verdens Gang 19.09.1947/8)
-
en stake med grønn retningsviser pekte til venstre for skjæret, men det oppdaget tydeligvis ikke båtføreren(Kragerø Blad Vestmar 01.09.2016/9)