retinent
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; retinenten, retinenter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
retinenten
ubestemt form flertall
retinenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[retine´nt]
ETYMOLOGI
fra latin retinens (genitiv retinentis), presens partisipp av retinere 'holde tilbake'; jf. retensjon
BETYDNING OG BRUK
jus
den som har retensjonsrett