retikulum
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; retikulumet, retikulumer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
retikulumet
ubestemt form flertall
retikulumer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reti:´kulum]
ETYMOLOGI
fra latin reticulum 'lite nett', diminutiv av rete 'nett'
BETYDNING OG BRUK
anatomi
nettlignende dannelse, f.eks. bindevevsceller i benmargen
og lymfekjertlene