retabel
substantiv
BØYNINGet; retabelet, retabler 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
retabelet
ubestemt form flertall
retabler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reta:´b(ə)l]
ETYMOLOGI
via fransk retable, sammensatt av eldre fransk rere 'bak' og table 'tavle', fra nydannelse av latin retrotabulum, av retro-, se retro-, og tabula 'tavle'; jf. tysk Retabel
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, kunsthistorie
frittstående lav vegg, tavle bak alterbordet i en kirke
SITAT
-
alterets baktavle, retabelet(Nordisk kultur XXIII 254)