BØYNINGresumptivt
nøytrum
resumptivt
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra engelsk resumptive 'som gjenopptar eller gjentar noe', fra senlatin resumptivus 'som kan gjenopprettes', til latin resumptus, perfektum partisipp av resumere 'gjenoppta'; jf. -iv
BETYDNING OG BRUK
grammatikk, om pronomen eller determinativ
som viser tilbake på det foranstilte nominale leddet i
en setningsknute
EKSEMPLER
-
«den» i «denne konserten er det vanskelig å si hvordan den blir» er et resumptivt pronomen
-
resumptive pronomen er vanligere i svensk enn i norsk