resultativ
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[resu´ltativ]
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap, om aspekt, verbalform
som uttrykker en tilstand som er et resultat, en fullførelse
av en tidligere verbalhandling
EKSEMPEL
-
i setninger som «han fikk sett mye av byen» og «hun skal få reparert bilen» har vi konstruksjoner med resultativt aspekt