restriksjon
substantiv
UTTALE[restrikʃo:´n]
ETYMOLOGI
via fransk restriction eller tysk Restriktion, fra senlatin restrictio (genitiv restrictionis), verbalsubstantiv til latin restringere; jf. restringere, restriktiv
BETYDNING OG BRUK
især i flertall
innskrenkende, regulerende bestemmelse
EKSEMPEL
-
være underlagt restriksjoner
SITATER
-
[det må] treffes radikale restriksjoner når det gjelder oprettelse av bedrifter(Fremtiden 1931/177/4/1)
-
alle restriksjoner som er innført på valutamarkedet(Bergens Aftenblad 1937/234/9/4)| jf. valutarestriksjon
-
det er strenge restriksjoner på bruk av ild(Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
-
[de slipper] litt på restriksjonene. Jeg får gå ut alene, bare jeg sier hvor og når jeg kommer tilbake(Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)