resilient
adjektiv
BØYNINGresilient 
nøytrum
resilient
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[resilie´nt]
ETYMOLOGI
fra engelsk resilient 'motstandsdyktig, robust', fra latin resilient, presens partisipp
av resilire 'springe tilbake;
prelle av'
BETYDNING OG BRUK
særlig psykologi
som er i stand til at håndtere påkjenninger og komme uskadet
eller styrket gjennom dem
; motstandsdyktig
; tilpasningsdyktig
SITATER
-
et bredt og variert erfaringsgrunnlag kunne for eksempel tenkes å inngå i et resilient mønster hvor negative erfaringer i mindre grad fører til negative konsekvenser(Hallvard J. Fossheim et al. (red.) Barn i forskning 66 2013)
-
er studenter mindre resiliente enn før?(khrono.no 12.01.2024)