resiliens
substantiv
BØYNINGen; resiliensen, resilienser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
resiliensen
ubestemt form flertall
resilienser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[resilie´ns]
ETYMOLOGI
via engelsk resilience, fra latin resilientia 'elastisitet'
BETYDNING OG BRUK
psykologi
evne, kapasitet til å håndtere stress og påkjenninger
; psykologisk motstandskraft
SITATER
-
det at barna selv må bidra med noe i familien, fremmer resiliens(Aftenposten 11.11.1994/15)
-
personen er en «overlever», en som tåler trykk, en person med innebygde motkrefter, resiliens(Aftenposten 11.07.1999/25)
-
resiliens er enkelt sagt god fungering under unormale forhold(VG 06.01.2005/45)