Det Norske Akademis Ordbok

reseptar

reseptar 
substantiv
BØYNINGen; reseptaren, reseptarer
UTTALE[resepta:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk receptarie, til nylatin receptarius; jf. resept
BETYDNING OG BRUK
farmakologi
 reseptarfarmasøyt
SITAT
  • det første kursus for utdannelse av reseptarer ved apotekene er nu satt igang
     (Aftenposten 1960/448/3/6)