Det Norske Akademis Ordbok

resepsjon

resepsjon 
substantiv
BØYNINGen; resepsjonen, resepsjoner
UTTALE[resepʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk réception, av latin receptio (genitiv receptionis), verbalsubstantiv til recipere 'motta'; jf. resept
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 mottagelse
; det å motta, tilegne seg noe
SITAT
  • en deel af [frimurerordenens] ceremonier har noget tilfælles med catholicismens kirkelige ritus; receptionen er virkelig høitidelig og maa vække til andægtigt alvor
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 211)
1.1 
især litteraturvitenskap
 kritikeres (og publikums) mottagelse av et nytt kunstverk (især litterært verk)
2 
mottagelsesrom i hotell, større bedrift, virksomhet e.l.
SITAT
  • Cathrine har fått midlertidig jobb i resepsjonen på Nasjonalgalleriet
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
3 
nå sjelden
 mottagelse
; det å motta (formelle) gjester
SITAT
  • han var i hei dundrende finfin resepsjen hos fru Brattager
     (Sven Elvestad og Per Krohg 13 mennesker 100 1932)
4 
jus
 det å resipere(s)
; antagelse, innførelse av fremmed lære (især av fremmed lov og rett)
SITAT
  • land som ingen resepsjon av romersk rett hadde hatt
     (Samtiden 1933/108 Fredrik Stang)