resepsjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; resepsjonen, resepsjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
resepsjonen
ubestemt form flertall
resepsjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[resepʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk réception, av latin receptio (genitiv receptionis), verbalsubstantiv til recipere 'motta'; jf. resept
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
; det å motta, tilegne seg noe
SITAT
-
en deel af [frimurerordenens] ceremonier har noget tilfælles med catholicismens kirkelige ritus; receptionen er virkelig høitidelig og maa vække til andægtigt alvor(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 211)
1.1
især litteraturvitenskap
kritikeres (og publikums) mottagelse av et nytt kunstverk
(især litterært verk)
2
mottagelsesrom i hotell, større bedrift, virksomhet e.l.
SITAT
-
Cathrine har fått midlertidig jobb i resepsjonen på Nasjonalgalleriet(Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
3
nå sjelden
; det å motta (formelle) gjester
SITAT
-
han var i hei dundrende finfin resepsjen hos fru Brattager
4
jus
det å resipere(s)
; antagelse, innførelse av fremmed lære (især av fremmed
lov og rett)
SITAT
-
land som ingen resepsjon av romersk rett hadde hatt(Samtiden 1933/108 Fredrik Stang)