Det Norske Akademis Ordbok

researcher

researcher 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; researcheren, researchere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
researcheren
ubestemt form flertall
researchere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:´søtʃ(ə)r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk researcher; jf. research (substantiv), research (verb) og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person (især journalist eller forfatter) som driver research
SITATER
  • den amerikanske forfatteren Arthur Hailey er en meget samvittighetsfull «researcher»
     (Dagens Næringsliv 23.11.1990/34)
  • de to studentene … har vært engasjert som Aftenpostens «researchere» i forbindelse med artikkelserien [om den skjulte kriminaliteten]
     (Aftenposten 05.03.1991/15)
  • [tv-reporterne] hadde tatt med seg to unge researchere, en fotograf og en lydmann
     (Tom Egeland Lasaruseffekten 378 2017)