reputasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; reputasjonen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reputasjonen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reputaʃo:´n]
ETYMOLOGI
via tysk Reputation, engelsk reputation eller fransk réputation, fra latin reputatio (genitiv reputationis), verbalsubstantiv til reputare 'bedømme, overveie'; jf. reputerlig
BETYDNING OG BRUK
litterært
rykte
; ry
; anseelse
SITATER
-
[på eventyrene] vil vor fremtidige litterære reputation udentvil for en stor deel beroe(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 168 (1838) Jørgen Moe)
-
der kan du høre borgerlige pigers reputation inden disse vægge
-
reputationen er frelst| æren er reddet
-
[hun] skal fordunkle dem begge med sin reputation som skribentinde
-
sosial reputasjon
-
[han henspilte] på det rykte som mer enn noe annet hadde ødelagt familiens reputasjon i byen