repudiere
verb
MODERAT BOKMÅLrepudierte, repudiert, repudiering 
preteritum
repudierte
perfektum partisipp
repudiert
verbalsubstantiv
repudiering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[repudie:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk répudier, av latin repudiare 'bortvise, avvise'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
forkaste
; avslå
SITAT
-
Tysklands repudiering av rustningsforskriftene i Versaillestraktaten(Samtiden 1935/434 Arnold Ræstad)