repro substantiv BØYNINGen; reproen, reproer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall reproen ubestemt form flertall reproer UTTALE[re:´pro] ETYMOLOGI forkortet form av reproduksjon BETYDNING OG BRUK 1 reproduksjon 2 især som førsteledd i sammensetninger | jf. reproteknikk, reprotekniker, repromontør
