Det Norske Akademis Ordbok

reprimande

reprimande 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; reprimanden, reprimander
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reprimanden
ubestemt form flertall
reprimander
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reprima`ndə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk réprimande, avledet av réprimer 'hemme, undertrykke', av latin reprimere 'undertrykke; stanse'
BETYDNING OG BRUK
irettesettelse (fra overordnede)
EKSEMPLER
  • få, gi en reprimande
  • en skarp reprimande
SITATER
  • uten dikkedarer, og med fare for reprimande fra biskopen, viet prosten dem i vengrommet
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv 150 1997)
  • dersom en flyver nettopp hadde fått en reprimande for en veldig dårlig landing, pleide han å gjøre en bedre landing ved neste forsøk
     (Linda Lai Dømmekraft 134 1999)