reponere verb BØYNINGreponerte, reponert, reponering preteritum reponerte perfektum partisipp reponert verbalsubstantiv reponering UTTALE[repone:´rə] ETYMOLOGI av re- og latin ponere 'stille, sette' BETYDNING OG BRUK medisin bringe (lem som er gått av ledd eller brukket, brokk) i stilling igjen EKSEMPEL albuebenet ble reponert etter bruddet
