Det Norske Akademis Ordbok

repo

repo 
substantiv
BØYNINGen; repoen, repoer
UTTALE[re:´po]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk repo, forkortet form av repurchase (agreement) '(avtale om) gjenkjøp'
BETYDNING OG BRUK
1 
økonomi
 repoavtale
2 
økonomi
 reporente
SITAT
  • siden ifjor vinter har Bundesbank frosset repoen på tre prosent
     (Dagens Næringsliv 03.09.1997/28)