Det Norske Akademis Ordbok

reperen

reperen 
substantiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[re:`pærn]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av rep med suffikset -er i bestemt form entall
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
ta reperen
 | ta reper’n
 (grunnbetydning trolig 'henge seg (med et rep)')
1 
muntlig
 ta livet av seg
  • Sven lå dønn på bakken som om han hadde tatt repern, svart som en feier med nesa i været
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
2 
muntlig, overført
 komme seg av gårde
; stikke
ta reperen på
 | ta reper’n på
 (grunnbetydning trolig 'ta livet av, henge (med et rep)')
muntlig
 ta livet av
; drepe
  • ikke særlig smart å ta reper’n på opphavet da
     (Anne Holt Sannheten bortenfor 196 2003)
  • om ikke du hadde tatt reper’n på den grinebiteren, hadde noen andre forhåpentligvis gjort det
     (Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)