repellent
substantiv
BØYNINGen; repellenten, repellenter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
repellenten
ubestemt form flertall
repellenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[repele´nt]
ETYMOLOGI
fra latin repellens (genitiv repellentis), presens partisipp av repellere 'drive tilbake, fordrive'
BETYDNING OG BRUK
biologi
stoff med (vanligvis) liten giftvirkning, men med sterk
lukt og/eller smak, brukt bl.a. for å verne mennesker, planter, matvarer
og tekstiler mot skadedyr