rensk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rensken, rensker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rensken
ubestemt form flertall
rensker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rensk]
ETYMOLOGI
til renske
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
opprenskning
; opprydding
| jf. sluttrensk
SITAT
-
Vegvesenet [har] foretatt en rensk av de rasfarlige områdene(Nordlandsposten 1978/253/7/6)