Det Norske Akademis Ordbok

renser

renser 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; renseren, rensere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
renseren
ubestemt form flertall
rensere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re`nsər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av rense med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
især som sisteledd i sammensetninger
 redskap til å rense noe med
EKSEMPEL
  • neglerenser, piperenser
SITAT
  • vandkorpset, som slæber gjennem gaderne paa de lange, slimsede rensere
     (Drammens Tidende 18.02.1855 Aasmund Olavsson Vinje)
     | jf. slimsete
2 
sjelden, overført
 fenomen, hendelse som renser, lutrer (noen)
SITAT
  • døden er ingen tyv. Døden er en frelser, og en renser
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 11 1999)