Det Norske Akademis Ordbok

renke

renke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; renken, renker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
renken
ubestemt form flertall
renker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re`ŋkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Ränke, flertall av Rank 'dreining', av middelhøytysk ranc 'rask dreiende bevegelse'
BETYDNING OG BRUK
mest i flertall
 snedig uttenkt(e), plan(er), brukt som middel til å oppnå noe, skade noen e.l.
; lureri(er)
; intrige(r)
SITATER
  • ved list og rænker blir man hersker her
     (Henrik Ibsen Catilina 17 1875)
  • de kjæmpet for fred og retfærdighed, mot herskesyke og rænker
     (Arnulf Øverland Brød og vin 149 1924)
  • [han trengte] et par klartskuende øyne ved sin side, som kunne … gjennomskue konkurrentenes renker og anslag
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd 9 1999)
UTTRYKK
smi (sine) renker
legge listige, ondsinnede planer (mot noe(n))
; intrigere
  • onde Loke sine rænker smeded
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 266)
  • det er mange rare rænker de smir
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 255 1925)
  • hvor lydløst de smidde sine renker mens medisinene sendte elektriske støt gjennom hodet mitt
     (Sunniva Lye Axelsen Følge meg alle mine dager LBK 2011)
  • den diabolske Hedda Gabler smir sine renker
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 131 2021)
spinne renker
legge listige, ondsinnede planer (mot noe(n))
; intrigere
  • han la planer op om forræderske allianser og spant renker sammen med Kassim
     (Alf Larsen Den kongelige kunst 232 1948)
  • hun spinner ingen renker, men handler slik hun tenker
     (Aftenposten 13.07.2002/7)