Det Norske Akademis Ordbok

rendezvous

rendezvous 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; rendezvouset, rendezvouser
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
rendezvouset
ubestemt form flertall
rendezvouser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[raŋdəvo:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk rendez-vous, grunnbetydning 'innfinn Dem', til se rendre 'innfinne seg'
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller spøkefullt
 avtalt møte
; stevnemøte
SITATER
  • jeg vil ikke stå her og ha’ rendez-vous’er med dig
     (Henrik Ibsen Gengangere 9 1881)
  • jeg har et rendezvous med en teateragent
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 53 1925)
  • her står noe om et rendez-vous imorgen aften klokken 9; men her står også en bønn om at den avtalen skal bortfalle
     (Agnar Mykle Rubicon 281 1965)
  • overført
     
    min kusine Ebba fikk et rendezvous med skolemedisinen da hun fikk problemer med nyrene
     (Axel Jensen Livet sett fra Nimbus 30 2002)