rencontre
substantiv
BØYNINGen; rencontren, rencontrer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rencontren
ubestemt form flertall
rencontrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[raŋkå´ntrə]
ETYMOLOGI
fra fransk rencontre 'sammenstøt; møte', til rencontrer 'støte på, møte'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
sammenstøt
SITAT
-
han skilte sig godt ved rencontren med secretairen