Det Norske Akademis Ordbok

remse

Likt stavede oppslagsord
remse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; remsen, remser
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
remsen
ubestemt form flertall
remser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re`msə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet av rem
BETYDNING OG BRUK
1 
lang og smal stripe, strimmel (især av tøy, papir e.l.)
SITATER
  • overført
     
    jeg konciperte remser poesi, så lange, som – ja to–tre brukne ark
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 11 1873)
  • skitne remser av grove hvite blonder
     (Sigrid Undset Jenny 8 1911)
  • han [skar] sin kappe op i tre store remser
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 61 1926)
1.1 
strimmel, stripe i eller av terreng, land
SITATER
  • en remse [land] paa sørsiden av vandet
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 89 1917)
  • døren stod paa gløtt og viste en rimse av aasene bortover
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 141 1919)
  • der var to brede og jevnsides remser svart i [fjellet]
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 73 1926)
2 
overført
 rekke av deler, gjenstander som er kjedet sammen
SITATER
  • han trakk ut remsen med billetter
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 146 1999)
  • remser av hjemmerøykte pølser
     (Anne B. Ragde Dr. Zellwegers gave LBK 2002)
  • du går umiddelbart i gang med å sette toget sammen til ei lang remse med vogner
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
  • baconpakker som henger sammen i en lang remse
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)
  • [ripsbærene] henger i remser ned fra greinene på ripsbusken
     (Karl Ove Knausgård Om sommeren 57 2016)