remontoar
substantiv
BØYNINGen; remontoaren, remontoarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
remontoaren
ubestemt form flertall
remontoarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[remåŋtoa:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk remontoir, avledet av remonter 'trekke
opp (ur, mekanisme)'
BETYDNING OG BRUK
urmakerfag
mekanisme til å trekke opp og stille lommeur