remonstrant
substantiv
BØYNINGen; remonstranten, remonstranter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
remonstranten
ubestemt form flertall
remonstranter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[remånstra´nt]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk remonstrant, etter navnet på bekjennelsesskriftet Remonstratie fra 1610; til remonstrere; jf.
suffikset -ant
BETYDNING OG BRUK
religion
medlem av et lite kirkesamfunn i Nederland, som på viktige
punkter har en mer frisinnet innstilling enn kalvinistene
SITAT
-
aar 1610 gav armenierne en begjering til den hollandske regjering, at deres frihed maate forsvares i henseende til disse 5 puncter, som de lærte, …. Disse bleve og kaldte remonstranter