remisjon
substantiv
BØYNINGen; remisjonen, remisjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
remisjonen
ubestemt form flertall
remisjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[remiʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin remissio (genitiv remissionis), verbalsubstantiv til latin remittere 'gi
etter, avta'; jf. remittere; jf. også tysk Remission, fransk rémission
BETYDNING OG BRUK
medisin
(midlertidig eller varig) bedring av sykdom