remb
substantiv
BØYNINGen; remben, rember 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
remben
ubestemt form flertall
rember
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[remb]
ETYMOLOGI
til dialektalt rembe (seg) 'strekke seg'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
jordrygg, grusrygg (ofte mellom to bekkeløp)
SITAT
-
huset ligger svært og bredt deroppe ytterst ute paa remben