Det Norske Akademis Ordbok

remanens

remanens 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; remanensen, remanenser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
remanensen
ubestemt form flertall
remanenser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[remane´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. fransk rémanence, engelsk remanence, tysk Remanenz; til remanent
BETYDNING OG BRUK
fysikk, elektrisitet
 rest av magnetisme i f.eks. jern, etter at en magnetisk påvirkning utenfra er opphørt