reluktans
substantiv
UTTALE[relukta´ns]
ETYMOLOGI
nydannelse, til latin reluctari 'kjempe, stride imot'; jf. engelsk reluctance
BETYDNING OG BRUK
fysikk
materialegenskap hos en magnetisk krets, definert som
forholdet mellom magnetisk potensialdifferens (amperevindingstallet) og magnetisk fluks
; magnetisk motstand
| det inverse av permeans