Det Norske Akademis Ordbok

rekvisitt

rekvisitt 
substantiv
BØYNINGen; rekvisitten, rekvisitter
UTTALE[rekvisi´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Requisit, fra latin requisitum, perfektum partisipp nøytrum av requirere, jf. rekvirere
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 gjenstand, redskap, tilbehør som kreves til et arbeid eller en virksomhet
2 
teater, mest i flertall
 gjenstand brukt (på scenen) under en teaterforestilling
SITATER
  • [teaterets] kulisser, garderobe og øvrige rekvisiter
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 262)
  • André Antoine … stillet helt nye krav både til rekvisitter, kostymer, masker, arrangement og spillestil
     (Jens Bjørneboe Teater 33)
  • Skavlan [roste] svenskene ikke bare for deres levende dekorasjoner, men også for deres møblering og rekvisitter
     (Trine Næss Mellomkrigstidens teater i den norske hovedstaden 63 1994)
  • overført
     
    ronsonlighteren, en av mange rekvisitter fra farens storhetstid som kollaboratør og angiver under krigen
     (Ola Bauer Svartefot 10 1995)
3 
kollektivt, nå sjelden
 (teknisk) tilbehør eller utstyr
SITATER
  • den overveiende del av rekvisiten [dvs. utstyret til belysningsarrangementer] er norsk arbeid
     (Dagbladet 1930/224/10/4)
  • den eneste rekvisitten som manglet for å gjøre nabolaget tilstrekkelig fransk, var molotovcocktails
     (Lotta Elstad Et eget rom 13–14 2014)