Det Norske Akademis Ordbok

rekvisita

rekvisita 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrekvisitaene
bestemt form flertall
rekvisitaene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rekvisi:´ta]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin requisita 'det som trengs', flertall av requisitum, perfektum partisipp nøytrum av requirere 'rekvirere', se rekvirere
BETYDNING OG BRUK
nødvendig tilbehør eller utstyr
SITATER
  • den lille sum, der stod til hans disposition, til indkjøb af adskillige rekvisita for en destillater
  • den dominerende veggen i bildets midtfelt er uten dekorasjoner, eller rekvisita
     (Dag Solstad 14 artikler på 12 år 137 1993)
  • [vi hadde] tatt med oss hjemmefra ulike typer av rekvisita, blant annet en batteridrevet kassettspiller
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet 92 1996)