rekvisita
substantiv
UTTALE[rekvisi:´ta]
ETYMOLOGI
fra latin requisita 'det som trengs', flertall av requisitum, perfektum partisipp nøytrum av requirere 'rekvirere', se rekvirere
BETYDNING OG BRUK
nødvendig tilbehør eller utstyr
SITATER
-
den lille sum, der stod til hans disposition, til indkjøb af adskillige rekvisita for en destillater
-
den dominerende veggen i bildets midtfelt er uten dekorasjoner, eller rekvisita
-
[vi hadde] tatt med oss hjemmefra ulike typer av rekvisita, blant annet en batteridrevet kassettspiller