Det Norske Akademis Ordbok

rekvisitør

rekvisitør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rekvisitøren, rekvisitører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rekvisitøren
ubestemt form flertall
rekvisitører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rekvisitø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Requisiteur, avledet av Requisit; jf. suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
teater, film
 person som er ansvarlig for rekvisitter til teaterscene eller filmsett
SITATER
  • i april 1909 ble jeg ansatt ved Axel Hultmans teaterselskap som rekvisitør og maskinmester
     (Haakon B. Nielson Revystjerner i 1920-årenes Kristiania 147 1970)
  • hele interiøret var som et funn for en rekvisitør på jakt etter «dårlig femtitallssmak»
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 74 1989)