Det Norske Akademis Ordbok

rekvirent

rekvirent 
substantiv
BØYNINGen; rekvirenten, rekvirenter
UTTALE[rekvire´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin requirens (genitiv requirentis), presens partisipp av requirere; se rekvirere
BETYDNING OG BRUK
1 
person som rekvirerer, bestiller (varer, tjenester e.l.)
SITAT
  • merkostnader som Justervesenet har ved å utføre kontrollen [på anmodning], skal belastes rekvirenten fullt ut
     (lovdata.no 12.04.2013)
2 
jus, administrasjon
 person eller institusjon som rekvirerer, forlanger en auksjonsforretning, utpantning e.l. avholdt