rekurrens
substantiv
BØYNINGen; rekurrensen, rekurrenser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rekurrensen
ubestemt form flertall
rekurrenser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rekure´ns]
ETYMOLOGI
fra latin recurrens, presens partisipp av recurrere 'løpe tilbake'; jf. engelsk recurrence; jf. også prefikset re-
BETYDNING OG BRUK
1
gjentagelse
2
geologi
forekomst av samme fossil på flere nivåer i en geologisk
lagrekke