rekto
adjektiv
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re´kto]
ETYMOLOGI
fra latin recto (folio) 'på den høyre (siden av et blad)', nøytrum ablativ av rectus 'rett'
BETYDNING OG BRUK
filologi, om blad i håndskrift eller
bok (hvor bladene, ikke sidene, er nummerert)
vendt slik at forsiden av bladet viser seg (på høyre halvdel
av oppslått håndskrift eller bok)
| til forskjell fra verso