rektangel
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; rektangelet, rektangler 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
rektangelet
ubestemt form flertall
rektangler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rekta´ŋ:(ə)l]
ETYMOLOGI
fra nylatin rectangulum, av senlatin rectiangulum,
substantivering av rectiangulus (adjektiv) 'rettvinklet'; første ledd til rectus 'rett', annet ledd angulus 'vinkel'; jf. engelsk rectangle, fransk rectangle og tysk Rektangel, Rektangulum
BETYDNING OG BRUK
matematikk
firkant hvor alle vinklene er rette og de motstående sidene
parvis like store
| jf. kvadrat