Det Norske Akademis Ordbok

rekrutterer

rekrutterer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; rekruttereren, rekrutterere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rekruttereren
ubestemt form flertall
rekrutterere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rekrute:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk recruiter, avledet av recruit (verb); jf. rekruttere og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som rekrutterer, skaffer (arbeidskraft, tilhengere e.l.)
SITAT
  • rekrutterere ser etter mennesker som er utadvendte når de skal ansette
     (dagbladet.no 28.05.2017)