Det Norske Akademis Ordbok

rekling

rekling 
substantiv
UTTALE[re`kliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt reklingr
BETYDNING OG BRUK
(luft)tørket strimmel av de fetere partiene (rundt finnene) på fet fisk, særlig kveite
 | jf. rav
SITATER
  • han skrællet jorden net som rækling
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 134 1919)
  • til fisk fik de bare ørret, salt og fersk, og fet rækling
     (Sigrid Undset Kransen 341 1920)