rekling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re`kliŋ]
ETYMOLOGI
av norrønt reklingr
BETYDNING OG BRUK
(luft)tørket strimmel av de fetere partiene (rundt finnene)
på fet fisk, særlig kveite
| jf. rav
SITATER
-
han skrællet jorden net som rækling
-
til fisk fik de bare ørret, salt og fersk, og fet rækling