Det Norske Akademis Ordbok

rekel

rekel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen / et; rekelen / rekelet, rekler
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
rekelen / rekelet
ubestemt form flertall
rekler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re:´k(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens fra middelnedertysk rekel 'stor, klossete hund'
BETYDNING OG BRUK
muntlig oftest nedsettende
 lang, oppløpen (og mager) person
SITATER
  • [en] ældre gut, en stor, stærk rækel
     (Jonas Lie Rutland 118 1880)
  • om dyr
     
    et aarsgammelt rækel af en renkalv
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 318 1903)
  • og du ogsaa, dit lange rækel … skammer du dig ikke!
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne II 145 1915)
  • dette stakkars lange rækel av en gut
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 56 1929)
  • det her fromme og enfoldige reklet
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 167 1935)
  • han var et langt gråbarket rekel med et par digre, tjærede never som dinglet på skafter
     (Max Mauser En hai følger båten 23 1939)
  • [folk skjønte ikke] hva den pene jenta kunne se i et sånt rekel [som meg]
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 150 1949)
  • tynne reklet, hvite bukser og grønn jakke, han så jaggu meg ut som en purre
     (Kyrre Andreassen Svendsens catering 11 2007)
  • et rekel av en mann
     (Matias Faldbakken Stakkar 88 2022)