reiterant
substantiv
BØYNINGen; reiteranten, reiteranter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reiteranten
ubestemt form flertall
reiteranter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re-itəra´nt]
ETYMOLOGI
fra senlatin reiterans (genitiv reiterantis), substantivert presens
partisipp av reiterare 'gjenta;
ta opp igjen'; jf. re-
BETYDNING OG BRUK
1
skolevesen, om eldre forhold
gjensitter
2
foreldet
kandidat som er strøket ved en (forberedende) prøve og
skal ta den om igjen