reindriver
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd driver
BETYDNING OG BRUK
person som holder tamrein som levevei
| jf. reindrift
SITAT
-
reindriverne solgte sine suvenirer på platået på slutten av 1800-tallet, men ble ved Nordkaps Vels inntog fortrengt fra sitt eget beiteland(Arvid Viken Turismens paradokser 141 2020)