Det Norske Akademis Ordbok

reik

reik 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; reiken, reiker
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reiken
ubestemt form flertall
reiker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræik]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt reik
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 stripe
; fure
SITAT
  • reikene [i den pløyde åkeren] hadde en vàr sølvglans
     (Magnhild Haalke Dagblinket 49 1937)
2 
dialektalt
 (hår)skill