reifikasjon
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re-ifikaʃo:´n]
ETYMOLOGI
avledet av reifisere etter latinsk mønster
BETYDNING OG BRUK
i marxistisk teori
det at sosiale relasjoner betraktes som ting (f.eks. at
verdien av resultatet av et menneskes arbeid betraktes som det vesentlige
for mennesket)