rei
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; reia, reier 
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reia
ubestemt form flertall
reier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræi]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
område hvor skip ankrer utenfor havn, kyst, elvemunning
e.l.
; åpen ankerplass
SITAT
-
ei natt da vi lå på reia i Santos og venta på kaffelast