regurgitere
verb
BØYNINGregurgiterte, regurgitert, regurgitering 
preteritum
regurgiterte
perfektum partisipp
regurgitert
verbalsubstantiv
regurgitering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin regurgitare, grunnbetydning 'oversvømme'; jf. tysk regurgitieren, engelsk regurgitate, fransk régurgiter; jf. regurgitasjon
BETYDNING OG BRUK
medisin, om væske
strømme tilbake (mot normal retning)
EKSEMPEL
-
blod som regurgiterer tilbake til hjertet
SITAT
-
mageinnholdets volum og surhet er viktige risikofaktorer dersom pasienten skulle regurgitere mageinnhold til lungene i forbindelse med anestesien(Tidsskrift for Den norske lægeforening 1996/1117)