regolitt
substantiv
BØYNINGen; regolitten, regolitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
regolitten
ubestemt form flertall
regolitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[regoli´t:]
ETYMOLOGI
fra engelsk regolith; av rego-, til gresk regos '(farget, brokete) teppe', og suffikset -litt; betegnelsen
lansert i 1897 av den amerikanske geologen George P. Merrill (1854–1927)
BETYDNING OG BRUK
1
geologi, som masseord
løsmateriale (grus, sand,
humus) som dekker et himmellegemes berggrunn (i snevrere bruk om grus og sand på andre himmellegemer enn Jorden)
SITATER
-
det grå pulveret var regolitt, som for ikke så lenge siden hadde befunnet seg på månens overflate(Fædrelandsvennen 01.12.1973/29)
-
man finner [også] klipper, regolitt og lineære strukturer i overflaten [av asteroiden Eros](Romfart 2001/nr. 2/34)
2
geologi, tellelig
lag med regolitt (løsmateriale over berggrunn)
SITAT
-
det kanskje beste stedet i Norge å observere slike gamle forvitringsflater fra, eller regolitter, som de også blir kalt, er i Lofoten og Vesterålen(Øyvind Paasche og Erik Kolstad Hva er klima (2022) 127–128)