reglett
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; regletten, regletter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
regletten
ubestemt form flertall
regletter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[regle´t:]
ETYMOLOGI
fra fransk réglette, diminutiv av règle 'linjal'; jf. tysk reglette
BETYDNING OG BRUK
typografi
metallplate brukt til å skille linjene fra hverandre i
satsen